mandag 24. januar 2011

Fniiis!

Jeg har gjort det igjen, jeg lærer visst aldri at ikke bør høre Erlend Loes bøker på lydbok... Denne gangen er det Kurt kurér som er skyld at mine omgivelser mener jeg er klar for innleggelse, evt. tung medisinering.
Den galegale Hektor Hellføkk har fått Nord-Norge med på borgerkrig. Nå skal de løsrive seg fra søringan! Og Kurt er Gunnars kurér. Han må reise nordover for å levere et skrekkelig viktig brev til Gunnars bror, Bodvar. Og når veier og jernbaner er sprengt, er det jammen godt Kurt har en truck å komme seg fram med! Som reisefølge får han Bud, først blindpassasjer, siden forkledt som arkitekten Minkpai, og Anne Liane, en smellvakker kvinne kledd i blå drakt med europeisk snitt og store briller.
Alt går galt. Og alt blir bra til slutt. Dette er definitivt en bok i genren "barnebok for voksne". Barnebok på grunn av den enkle og gjennomskinnelige handlingen og deler av språket. (Det sterkeste ordet som brukes er vel "kjempedumt".) Og voksnebok på grunn av humoren. Samme hvor barnslig den er. Og det er nettopp derfor det er så morsomt! Jeg elsker de overdrevne skildringene av nordnorsk lynne. Og steppebeverens ul i natten. Og flodreinen som river lemmene av byttet sitt i mangel på kniv. Og jeg elsker de onde truslene: "Vil du at æ ska breinne fingran dine? Eller ska æ kutte dæ i småbita, som til en potetsalat, og putte dæ i ei tønne og la dæ fermentere i en slags autolyseprosæss?" Moahahahahaaa! Bær over med meg, jeg kommer til true alle på Eia-nordnorsk de nærmeste ukene etter dette....

1 kommentar:

astridterese sa...

Helt enig!

Jeg satt på toget med propper i ørene og fniste for meg selv :-) Vel, i flge noen rare blikk fra mine medreisende tror jeg det var mer en fnising som kom ut!