lørdag 22. januar 2011

Skrullinger! Eller...?

Etter en omtale i Ønskebok måtte jeg bare prøve meg på Jern av Torgrim Eggen. Har ikke vært sånn overbegeistra for ham tidligere, men denne gangen traff han min blink!
Det handler om dommedag. Dere vet den som skal komme nå og da, avhengig av hvilken religion eller profeti du velger å støtte deg på. I denne boka er den venta i 2012. Rett rundt hjørnet, med andre ord. Hvilken religion som mener det, er ikke gjengen i denne boka så nøye på. Alle religioner er sanne! Det er budskapet til beboerne på den forhenværende folkehøyskolen Folkvang i Østfold. Og i utgangspunktet virker jo det greit. Kristne, muslimer, buddhister, new age'ere og andre søkende sjeler møtes for å utvikle seg selv under ledelse av den karismatiske Biv Boeser. Men hvorfor skal de DNA-testes? Hvorfor alt hemmeligholdet? Hvorfor skal de begynne å holde seg unna andre? Dette blir riktig ubehagelig etter hvert.
Historien fortelles av flere stemmer. Det er bloggpostene til Yasmina som skriver om sorgen etter at hun mista den lille datteren sin. Det er mailene mellom studenten som har gått inn i miljøet for å drive undercover-feltstudier, og veilederen hennes. Det er utdrag fra den refuserte dokumentarromanen som Ove, mer på flukt fra narkogjeld enn på jakt etter dypere verdier, skriver. Og det er foredragene til Biv. Til å begynne med irriterte jeg meg grenseløst over Yasminas ubehjelpelige særskrivinger og sinnsvake bruk av fremmedord og over Oves liksomkule form. Men det er nettopp det som er bokas styrke, synes jeg, det at vi får hendelsene fra flere vinkler og i flere, like troverdige, språk. Utrolig godt gjort av Eggen! Og Bivs syke teorier framstår faktisk som nesten troverdige i denne formen. Kanskje det ikke hadde vært så dumt å legge høstferien 2012 til Tibet-traktene...?

3 kommentarer:

astridterese sa...

Denne likte jeg og. Det var stilig med de ulike måtene personenes stemmer ble vist.

Bra bok :-)

siljeblomst sa...

Dette hørtes ut som en interessant bok! Flott anmeldelse :-)

Ladybug sa...

Fin anmeldelse, Mari. Dette var mitt første møte med Torgrim Eggen, en spesiell bok men jeg likte den. Det eneste som virket litt lite troverdig var hvor naiv Ina viste seg å være.