Jeg har en fin unge. Det har jeg visst vært inne på et par ganger før... ;-) Men jeg har altså en så fin unge at hun går på Outland og kjøper bok i julegave til sin mor! Denne gangen gikk hun etter cover og baksidetekst og endte opp med The sad tale of the brothers Grossbart av Jesse Bullington.
Og for en merkelig bok det er... Vi er på 1300-tallet og brødrene Grossbart bestemmer seg for å reise til Gyptland hvor deres bestefar visstnok har tjent seg opp rikdommer på familiehåndtverket gravrøveri. På veien sørover møter de det meste av datidens overtro i levende live. En heks, en manticore, pestbringende demoner, en havfrue/sirene i tillegg til en hel del som (forhåpentligvis) ikke har noe navn. Og brødrene dreper, stjeler, drikker og ordner opp. Men ikke tro de er dårlige menn! Slett ikke! De er jo jomfru Marias tilhengere og gjør bare hennes vilje. Det er nesten så de er hellige menn, faktisk! Og de regner med at Maria liker gjerningene deres, det var ikke hennes feil at hun fikk en sånn feig, pusete sønn... De teologiske utlegningene er riktig underholdende. Mytologimøtene også. Og mye av dialogen. Men boka ble likevel ikke det helt store for meg. Jeg vet det hører til genren, men 15-sider lange beskrivelser av slosskamper hvor alle detaljer, sett fra alle involvertes synspunkt, beskrives, det blir for langtekkelig. Og det er voldsomt mange personer med. Prester og handlesmenn og turnipsbønder og soldater og biskoper og soldater og sjømenn og jeg vet ikke hva. Alt for mange å holde orden på i min stakkars hjerne.
Så alt i alt... en treer på min terning.
1 kommentar:
Det hørtes nesten, (men bare nesten) like forvirrende ut som den boka jeg leser nå. Jeg leser Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgakov som en del av den klassikerutfordringen jeg skal prøve meg på dette året.
Boken er noe av det rareste jeg noen gang har lest og jeg kan ikke fatte og begripe hvordan den har blitt en klassiker :-)
Legg inn en kommentar