Jeg synes utseendet til C. Carfagna sin debut Kontortid hadde så mye i mot seg at jeg måtte gi den en sjanse.
Romanen har undertittelen "En mannehistorie". Og det handler i hovedsak om én mann. Og flere kvinner. Om jusprofessor Marko Luca og hans forhold til den unge studenten Zoe. Og hans manglende forhold til sin kone Siri M. Buene. Her skildres det omtrent ikke en eneste følelse, kanskje bortsett fra mild irritasjon. Det er kaldt, kynisk og uendelig tålmodig beregnende. Og vanvittig godt skrevet! Jeg sitter ikke igjen med positivt inntrykk av en eneste karakter, men liker dem likevel. Betyr det at de gjenkjennelige? Huffda...
Hvem er så C. Carfagna? Det er i alle fall et psevdonym. Med den mest innholdsløse forfatterpresentasjonen jeg noen gang har sett (og det sier faktisk ikke lite). Jo, jeg er definitivt fascinert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar