Dette mystiske huset ligger på grensen av virkelighetene og alle som finner det, må gjerne komme inn. Men ikke alle kommer ut igjen... Folk kommer, spiser og drikker i baren og betaler med historier. Så inne i husrammefortellingen får vi korte historier av ulike fortellere og tegnere. Er det bra? Ja! Er det smågrøssent? Jada! Kommer det mer av dette? Yess!
Ok, jeg gir meg, du er til å stole på, Katrine. Første bok av den grafiske romanen Strangers in Paradise er strålende! Mer mer! Vi møter
- Katchoo og hennes bestevenninne og "room mate" Francine som lurer på om de kanskje er mer enn bestevenner...? Selv om ingen av dem (kanskje) er lesbiske... Egentlig...
- Francines ex, Freddie, som er så patetisk ekkel at jeg unner ham alt det bisarre som måtte hende ham.
- David, som snubler inn midt i dette og forelsker seg hodestups i Katchoo og bli Francines trofaste venn. Eller...?
- Mrs Parker, skruppelløs mafiadame som av en eller annen grunn vil ha tak i Katchoo (Ja, du trodde dette var en romantisk forviklingskomedie, du?)
- Ekle fengselsbetjenten/privatdetektiven
- Sympatiske politimannen
- Skumle leiemorderdamer
Språk og tegninger varierer. Det er brutalt, enkelt, humoristisk, naivistisk og vakkert og gjør at jeg ikke ser hvordan denne historien kunne fortelles i noe annet medium. Tror jeg blir nødt til å kjøpe resten av serien, gitt...
2 kommentarer:
«Strangers in paradise» er heftig så vidt jeg husker, men har ikke lest hele og det er lenge siden jeg kjøpte heftene. Må gjøres noe med!
Har du kjøpt dem...? Alle? Hint hint...? :-)
Legg inn en kommentar