Austen og Austen

Det blir to Austen, det. Tilfeldighetene ville nemlig ha det til at jeg hadde Overtalelse av Jane Austen på IPoden da jeg fikk Pride and prejudice and zombies av gode Ragnhild Madsen i bursdagsgave. Det første først.

Overtalelse er en del av Det Store lydbokforsøket. Jada, jeg liker jo Austen, men liker jeg Austen på norsk? Jo. Stemningen er der, og det er derfor jeg leser Austen. Men Overtalelse kjente jeg ikke fra før, og det er kanskje ikke Austens beste. Eller jeg har hatt for mye i hodet i det siste. I alle fall ble det for mange navn og fram- og tilbakehendelser for meg denne gangen. Dessuten likte jeg ikke Petronella Barkers lesing. Det ble både tamt, kunstig og uengasjert. Dessverre.

Zombievarianten er noe for seg selv. Jeg har sett på romanversjonen flere ganger, men hørt så mye negativt om at den at jeg har stått over. I tegneserieform er dette derimot riktig underholdende. Vi får den vante historien om søstrene Bennett, unge Bingley, arrogante Darcy og drittsekken Wickham, men her er ikke England truet av krig fra et annet europeisk land, her er det zombiene en må forsvare seg mot. Og det har selv søstrene Bennett blitt trent til, i et kinesisk Shaolinkloster, faktisk. Og Elisabeth er den beste kampsportutøveren av de alle.

Og det er forfriskende å se disse kuede, unge damene slå fra seg. Her avvises ikke et frieri med et sukk og et nedslått blikk, her sparker hun ham med hodet først inn i peishylla. Og Lady Catherine de Burgh, burugla som står i veien for Elisabeths og Darcys lykke, får gjennomgå godt og grundig. Det er ganske så tilfredsstillende. Men det blir litt ensformig også her, så jeg er vel fornøyd med å ha fått med meg historien i tegneserieform, romanen ville antagelig irritert milten ut av meg.

Om jeg har fått nok Austen? Så langt i fra!