It's a jungle out there

Forrige tirsdag var jeg og mitt avkom så heldige å få se Jungelboka på Det norske. (Takk, Erlend, bare si fra neste gang du har billetter til overs!) For de som ikke kjenner denne oppsetninga, har det seg som følger: Menneskene har forurensa seg ut av byene og flytta på landet (dette får vi høre mens vi ser et bilde av operabygningen, utrolig effektfullt), og når menneskene flytter ut, flytter dyra inn. Mowgli gjør sin entré i en førerløs barnevogn... Herfra går historien i kjente vendinger, bortsett fra at ulvene er hiphopere, Baloo er avdanka bokser (og synger Tom Jones), Bagheera er transe (og synger Respect), apene er sosser med bananas up their ass, Shere Kahn er skinhead, hyenene er ålesundere, gribbene er journalister og Kaa er The bride og dreper aper og japanske skolejenter for fote. Det er musikk, action og populærkulturelle referanser til du mister pusten! Og ennå har jeg ikke nevnt hovedrolleinnehaver Adil. Jada, vi vet han kan danse. Det har vi både sett på tv i Nøtteknekkeren. Men gutten må jo ha en antigravitasjonsboble rundt seg sånn som han beveger seg! Det er egentlig ikke mulig! Og ikke bare har han kommet seg enormt som skuespiller, han kan synge også! Det er nesten så det er litt ekkelt... Jeg hadde fått høre fra andre at avslutningen var spektakulær og hadde sett for meg et forrykende danseshow med alle impliserte på scenen. Sånn var det ikke. Det var enda mye mye flottere...