Kjedebrev

Har sett fram til Kjedebrev av Hiroshi Ishizaki. Det er ikke mye japansk ungdomslitteratur som blir oversatt til norsk.

Plottet er som følger: fire ungdomsskolejenter rømmer fra den kjedelige hverdagen ved å skrive en spenningsroman på nettet sammen. De kjenner ikke hverandre, de holder bare kontakt via mail og nettstedet. Men fiksjon og virkelighet begynner å gå over i hverandre og flere av de fire lurer på om forfølgeren fra romanen faktisk er i nærheten...

Spennende? Joda, det var tilløp til frysninger på ryggen flere ganger under lesinga. Men språket ødelegger en del, synes jeg. Den oversettelsen er preget av mange gjentagelser og språket hakker mer enn det flyter. Mulig dette har med den japanske språktonen å gjøre, men jeg har jo lest japansk oversatt til både norsk og engelsk tidligere, og da har det fungert. Denne utgivelsen ble utsatt fra forlaget, har de hatt oversetterproblemer, kanskje?

Men boka er lesverdig likevel. Spesielt pga skildringene av hvordan det er å være ungdom i Japan. Det snakkes om at ungdomskulturen er global, men det preger ikke japanerne i særlig grad. Ikke bare har de sine særegne nasjonale kulturutrykk, hverdagen deres er så ulik vår. Hvor mange norske ungdommer står opp kl fire for å rekke trening før en lang skoledag, så mer trening, kveldsskole og pugging til opptaksprøver før de kommer hjem i nitida på kvelden? Hver dag?? Visstnok ikke uvanlig blant japanerne. Og kafé-, shopping-, konsert- og nettkulturen skal jeg ikke prøve å si noe om en gang. Fascinerende, er det!

Så ja, denne kan leses. Så får vi heller velge å *SPOILER* overse den totalt idiotiske og moralistiske slutten på boka...