Noen forutsetninger for at det skal bli virkelig bra krim-radioteater:
- aparte personligheter
- minst en person med merkelig, men forståelig!, dialekt
- nogenlunde troverdig intrige
- kule lydeffekter (brann og tråkking i snø og smellende bildører)
- musikk av gruppen... Rain (det har de jo alle sammen)
- Nils Nordberg som instruktør
- relativt jevnt lydnivå så en ikke får krampe i justere-lyden-fingeren
- skikkelig slemme skurker
Nå har jeg hørt Knut Gribb, Djevelbjørnen fra Dauingmyra av Jan H. Jensen og Spill i mørke av Edith Ranum. Tittelen sier vel det meste om den første. Det skal liksom være tittelen på en elendig stumfilm, men intrigen i hørespillet er ikke mye bedre. Alle skurkene heter Karl med beinet og Greven og politifolkene heter Jerven og denslags. Teit, men moro likevel.
Ranum stiller jo i en litt annen klasse. Men det morsomste denne gangen er egentlig at både skurken og det uskyldige offeret har samme navn som venninner av meg. "Åh, jeg hater det ludderet Birgitte!" og "Alle synes så synd på Beate, men hun er lumsk, sier jeg!" Ha ha!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar