Absurd, men tankevekkende

I Klokkemakeren slår Gert Nygårdshaug an tonen i begynnelsen av boka, og det holder helt ut. Det er noe koselig og lunt, men likevel forstyrrende fremmed med hele atmosfæren her.

Det dukker opp et digert hull der kirken sto i lansbyen til Melkior Mussenden, urmaker. Militæret rykker inn. Og så begynner tiden å oppføre seg merkelig...

Det er typiske Nygårdshaug-karakterer vi møter i denne romanen. De spaserer, filosoferer, går på vertshuset, steller krydderhagen og nyter god mat og vin. Herlig! Og så blir de altså isolert i hver sin lille tidsboble. Det handler om gamle sivilisajoners kalendre, duebryst, kornsirkler, elektriske gjerder og landbrukspolitikk. Og om hvordan vi forholder oss til hverandre.

Anders Hatlo leste min lydbokutgave og han har en stil og en stemme som passer utmerket til boka. Kan godt forestille meg at herr Mussenden (Melk blant venner) høres akkurat slik ut.