Gikk til Knokkellabyrinten, første bok i The 39 clues (hvorfor har den norske utgaven engelsk serietittel?) med en god posjon skepsis. Tynn bok med samlekort og nettspill, lissom? Fra Egmont, lissom? Sikkert bare en tjene-penger-gimmick.
Og det kan godt være det er det, men boka er morsom likevel! Foreldreløse Amy og Dan Cahill tilhører en mektig slekt. De er i slekt med alle som har betydd noe gjennom historien, faktisk! Men nå er det et eller annet som gjør at verden står i fare. Og den eneste måten å redde verden på (og samtidig oppnå stor makt), er å slå de andre medlemmene av Cahill-slekta i jakten på de 39 sporene bestemor ga dem alle ferten av i testamentet sitt.
Det handler mye om Benjamin Franklin og Paris i denne første boka. Faktakunnskap fletta inn i teksten. Men jeg synes ikke det blir påtatt pedagogisk. Jakten på sporene medfører for mye spenning og skildringen av konkurrentene inneholder både for mye grøss og humor, til at hovedinntrykket blir at denne boka skal lære meg noe.
Men så var det denne oversettelsen da... Å sende noen "on a mission" er ikke det samme som å "ha en misjon". Ordspillet på "executor" (i forbindelse med testamenter) og "executioner" (bøddel) faller rimelig dødt til jorda med oversettelsen "eksekutør". Så jeg må si det var med skrekk jeg så at det er (min helt!) Torstein Bugge Høverstad som står bak! Av dette kan vi antagelig trekke den slutningen at denne oversetterjobben er så dårlig betalt at mannen ikke har tatt seg tid til å lese gjennom den ferdige teksten sin en gang. Bedre lønn til oversetterne nå!
Men verdt å lese og anbefale, er boka!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar