fredag 30. oktober 2009

Fint ska det værra!

Og jada, både Aud, Ylva og jeg stilte i skjørt på Nationaltheateret i går. Man er da dannet. Det var ikke personene i Stones in his pockets... Det handler om livet på settet på en filminnspilling i Irland. Fokuset er på to statister, men det er til sammen 18 karakterer med. Spilt av to skuespillere. Uten rekvisitt- og kostymeskift...
Jeg så forestillingen for noen år siden på Drammens teater. Og gleda meg til å se den igjen. Jeg var jo så imponert over hvordan skuespillerne skifta roller bare ved hjelp av noen øreringer eller et klesplagg sist! Det var enda bedre enn jeg huska. De øreringene med masse dingeldangel som jeg huska så godt, ble bare mimet... Som alt annet. Vi snakker troverdighet her!
Jeg tenker med ærefrykt på hvordan Øystein Røger og Kåre Conradi må ha jobba for å få timingen på plass i denne forestillingen. De skifter fram og tilbake mellom rollene med en flyt som gjør publikum helt svimeslått. Og for noen roller! Det er arbeidsløse fylliker, filmdivaer (av begge kjønn), hjernedøde dørvakter, streberske regiassistenter, sørgende fedre og jeg vet ikke hva. Og jammen kan de danse riverdance også! Vi ble grepet, underholdt og lo så vi gråt.
Vanligvis er ikke jeg noen stor fan av Conradi. Men jeg må bare få si at selv om ellers er en sopp, er han en kantarell i denne forestillingen!

1 kommentar:

kristin sa...

Takk for påminnelsen! Jeg så forestillingen i forrige omgang (tre år siden, kanskje?), men kom på nå at jeg ville ta med samboeren min. Nå har vi billetter til tirsdag!