Konspirasjoner for kidsa

Gikk til Knokkellabyrinten, første bok i The 39 clues (hvorfor har den norske utgaven engelsk serietittel?) med en god posjon skepsis. Tynn bok med samlekort og nettspill, lissom? Fra Egmont, lissom? Sikkert bare en tjene-penger-gimmick.

Og det kan godt være det er det, men boka er morsom likevel! Foreldreløse Amy og Dan Cahill tilhører en mektig slekt. De er i slekt med alle som har betydd noe gjennom historien, faktisk! Men nå er det et eller annet som gjør at verden står i fare. Og den eneste måten å redde verden på (og samtidig oppnå stor makt), er å slå de andre medlemmene av Cahill-slekta i jakten på de 39 sporene bestemor ga dem alle ferten av i testamentet sitt.

Det handler mye om Benjamin Franklin og Paris i denne første boka. Faktakunnskap fletta inn i teksten. Men jeg synes ikke det blir påtatt pedagogisk. Jakten på sporene medfører for mye spenning og skildringen av konkurrentene inneholder både for mye grøss og humor, til at hovedinntrykket blir at denne boka skal lære meg noe.

Men så var det denne oversettelsen da... Å sende noen "on a mission" er ikke det samme som å "ha en misjon". Ordspillet på "executor" (i forbindelse med testamenter) og "executioner" (bøddel) faller rimelig dødt til jorda med oversettelsen "eksekutør". Så jeg må si det var med skrekk jeg så at det er (min helt!) Torstein Bugge Høverstad som står bak! Av dette kan vi antagelig trekke den slutningen at denne oversetterjobben er så dårlig betalt at mannen ikke har tatt seg tid til å lese gjennom den ferdige teksten sin en gang. Bedre lønn til oversetterne nå!

Men verdt å lese og anbefale, er boka!

Oversettelser

Takk til Morten Hansen for kommentar på Trusselen. Jeg har et nytt forsett; å alltid kommentere oversettelser! Tidligere har jeg bare kommet inn på det når jeg synes oversettelsen ikke holder mål. For det er jo da jeg tenker over det... Men når språket flyter og alt er fint, da nevner jeg ikke oversetteren med et ord. Enda det er da oversetteren virkelig har gjort en god jobb! Jeg lover herved bot & bedring!

Det ingen vet er mitt første møte med Jan Mehlum og advokat Svend Foyn. Og noe dårlig møte var det slettes ikke!

Flere unge kvinner med små barn har tilsynelatende tatt livet av seg, og herr Foyn vil finne ut om det er noe som binder disse tilfellene sammen. Og han finner og han finner! Litt klisjéprega språk, men ikke verre enn at jeg tilskriver det genren. En halvgod advokat med konjakk i bokhylla er kanskje ingen språklig viritous?

Historien er spennende, tar en svært uforutsett vending, men får en riktig så tilfredsstillende slutt.

Ove Christian Owe leser godt og variert. Det eneste er at han insisterer å uttale alle årstall som tjuenullseks osv. Er det noen som gjør det, da?? Men noen særheter må man jo finne seg i...

Men jo, det blir nok flere Mehlum-historier på IPoden framover!

Norrønt gørr denne gang

Olav Sleggja var trell under kong Olav Tryggvason. Mest brukt som torpedo. Og leiemorder. Nå har han fått sin helt egne tegneserie. Med trailer!

Olav blir lovet friheten om han utfører et siste oppdrag for kongen. Men konger er svikefulle typer... Dette har blitt en tegneserie full av blod, innvoller, rå humor og sterk menneskelighet. Ingen skal beskylde våre forfedre for å ha vært tilbakeholdne på noen som helst måte! Øystein Rundes tegninger er enkle, men uttrykksfulle. Så uttrykksfulle at det av og til nesten kan bli for mye... Har Samlaget tenkt på å markedsføre denne som slankebok? Apetitten er ikke nødvendigvis på topp etter enklte oppslag her... Men samtidig er det så rått overdrevet at jeg mest satt og gliste. For dette er jo kult! Mest det.

Uuuuææææhhh....

Nå kommer de og tar deg... Et fly med 210 mennesker ombord lander på Kennedy Airport, NY, og blir stående mørkt og stille. Hva har skjedd? Joda, alle der inne er døde. Eller... ikke? Trusselen er bok nr en av tre i serien Vampyrenes arv, skrevet av Guillermo del Toro (mannen som lagde fine fine Pans labyrint) og thrillerforfatter Chuck Hogan. Og i følge forlagsmannen skulle dette være det skumleste på lenge! Nja... Jeg hadde ikke noe problem med å lese denne alene hjemme på kvelden, akkurat. Men spennende var det! Tvers i gjennom! (Ok, den scenen med hushjelpen som er nede ved siden av vinkjelleren, var litt... ja...) Vi følger to epidemologer, en gammel øst-europeisk professor og en skadedyrbekjemper i jakten på vampyrene. For når det plutselig er 200 nysmittede ute på tur, er det ikke lenge før de tar hele New York. Og så USA. Og så... resten av oss. Her er det ikke den romantiske vampyrvarianten a la Twilight det dreier seg om, men rene, blodtørstige monstre! Boka har driv, den er godt oversatt og har sterke personskildringer. Ny vampyanatomi presenterer den også, det synes jeg alltid er moro. Men jeg blir veldig overraska om ikke en eller begge forfatterne har lest både La den rette komme inn og Håndteringen av udøde av min absolutte favoritt, Lindqvist! Det får være grenser for tilfeldigheter... Men ja, spennende, artig, ganske så originalt og godt med gugg! Anbefales når du har tid til bok det er vanskelig å legge vekk.

Gladbok!

Har kost meg glugg ihjel med Maria Parrs Tonje Glimmerdal! Tonje, Glimmerdalens vesle dunder, vokser opp med pappa (mamma er mye på Grønnland og jobber med isbresmelting), Måse-Geir, fadderen og skautrollet Gunnvald og andre gode og mindre gode naboer. Men ingen barn... Ingen grunn til å gjenfortelle mer handling, her blander De tre bukkene Bruse og Johanna Spyris Heidi seg inn, men det er både tøffere og morsommere enn det meste annet som har kommet for barn i det siste. Og gladere og varmere. Og litt tristere...

Særlig er det mye språklig humor her, både direkte og indirekte. (Jeg oppdager blant annet at jeg slett ikke har vokst fra fisehumor:

-Mitt liv er lagt i ruinar, mumlar ho, for det har ho høyrt tante Eir seie somme tider når ting går henne i mot.

-Problema dine er ein fis i havet, seier tante Idun då.

-Min fis er i alle fall lagt i ruinar, svarer tante Eir.)

Så om du bare skal lese en bok for barn i høst (da er du selvfølgelig både en evt dårlig forelder og et dårlig forbilde!), så er den her!

Den onde viljen av Karin Fossum

Nei, denne skjønte jeg ikke poenget med.

En ung gutt på hyttetur på med de kompisene sine, tar plutselig livet av seg. Hvorfor? Vi får snart vite at det skjedde noe et halvt år tidligere, noe som har gitt Jon angst og Riley samvittighetskvaler så han må lese Koranen, men Axel bryr seg ikke. Sejer er så vidt innom for å undersøke saken, men det er guttene, og til dels et par mødre, vi følger.

Regner med at det er meningen vi skal tenke over samvittighet, skyld og skam mens vi leser denne boka. Men det blir så overfladisk, det hele, at jeg ikke føler det treffer meg i det hele tatt. Dessuten tror jeg ikke på personene. Hvorfor skulle den nevrotiske, småvokste Jon, den lange skinnmagre, smånarkomane Riley og den rike, vellykkede sosiopaten Axel være hverandres nærmeste i årevis? Folk vokser ellers fra hverandre når de er så ulike.

Nils Ole Oftebro leser helt ok, men hvorfor må så og si alle de kvinnelige karakterene få så tilgjorte og tåpelige stemmer? Det bidrar heller ikke til troverdigheten...

Nok en fullstendig likegyldig bok, dette. Etter min mening.