Å, jeg elsker Guro Sibekos personer! Nå har hun pokker meg gjort det igjen. I Ctrl+Alt+Delete handler det om Helena som synes verden har gått av hengslene. At den trenger å restartes. Og hun har ressurser til å gjøre det...
Helena går på fest for å mingle med viktige mennesker. Og mens hun er der, tenker hun tilbake på oppveksten sin, historiene hun har hørt fra faren (den afrikanske geriljasoldaten), moren (den ex-narkomane), mormora (som starta hemmelig, privat krisesenter da det var behov for det) og alle deres omgangsvenner (revolusjonære av alle farger, typer og kjønn). Og for noen historier! Og for en påvirkining de har hatt på unge Helena! Dette er bare fantastisk herlig! Språket, en blanding av bokmål, nordnorsk dialekt og engelsk, gjør det hele bare mer troverdig.
Så kan en selvfølgelig spørre seg om verdenssynet som kommer til uttrykk her appellerer. Er det for seint? Er det best å utrydde de fleste av oss før vi klarer å ødelegge kloden? Sånn at de få gjenværende kan begynne på nytt? I mine mer negative perioder tenker jeg at det antagelig er en god idé. Og når jeg tenker på boka til Nygårdshaug, selvfølgelig. Men uansett hva du måtte mene om den saken, er dette ei bok med trøkk og farge og fart og intensitet, så det er bare å løpe og lese!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar