Siden jeg ble så fornøyd med første forsøk på McCall Smith, kjørte jeg like godt i gang med en til. Men noe annet. Nemlig The careful use of compliments. Aldeles vakkert lest av Hilary Neville.
Ikke visste jeg at det er del fire i en serie. Og hadde jeg vært litt til stede da jeg la inn boka, hadde jeg fått med meg at denne lydbokversjonen er forkorta, og da hadde jeg skydd den som pesten. But alas...
Det handler om Isabel Dalhousie, moralfilosof, steinrik og dermed i stand til å jobbe nærmest gratis som redaktør for Review of applied ethics. Hun har en yngre elsker, en bitteliten sønn og en husholderske med sterke meninger. Og i denne boka er hun opptatt av om hvorvidt noen forfalsker malerier av den avdøde skotske kunstneren Andrew McInnes eller ikke.
Jeg liker hovedpersonen i boka, men hadde jeg kjent henne i virkeligheten, hadde hun ikke blitt gammel... Hun er en sånn som henger seg opp i en liten detalj i det du nettopp sa, og vil granske og snu og vende på den og diskutere den i stumper og stykker. Ikke noe for sånne overfladiske mennesker som meg.
Men ikke noe av dette er egentlig veldig viktig, det strålende med denne boka er det skotske. Hoveddelen foregår i Edinburgh. Der har jeg aldri vært. Men jeg vil. Og så er det en del som er lagt til Jura. Der har jeg heller ikke vært. Men nå MÅ jeg! (Og egentlig har jeg vært interessert lenge, for jeg leser nemlig denne bloggen, og hun er der i ett sett...) Det er altså stemningen som tok tak i meg med denne boka. Og det var det vel egentlig med Damenes detektivbyrå også, så jeg tror vi trygt kan slå fast at dette med stemninger, samme hvor ulike, det er noe denne forfatteren kan! I like!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar