I Irrganger av Arnaldur Indridason er det Elinborg som får være i sentrum som etterforsker. Og jeg savner egentlig ikke Erlendur, det er interessant å bli nærmere kjent med en som har måttet nøye seg med å være biperson i tidligere bøker.
Denne gangen handler det om voldtekter og et drap. Da historien begynte, trodde jeg at jeg hadde valgt en bok med samme type plot som den forrige jeg hørte, noe som ville vært svært dårlig timing, men sånn var et heldigvis ikke. Dette gikk i en helt annen retning og løsningen ligger, som så ofte før hos Indridason, i tidligere hendelser. Det må graves i ulike personlige historier og ikke alt som kommer fram er like hyggelig. Mista intrigen av syne en liten stund, det ble litt vel mye fram og tilbake (kanskje bare å forvente med den tittelen?), men ble likevel imponert over en etterforsker som løser saken først og fremst ved hjelp av luktesansen!
Som alltid leser Ivar Nørve utmerket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar