Margaret Skjelbred, liksom? Til meg? Hun som "gir en stemme til de svake" og "skriver sant om kvinneliv" og sånt? Er du gal?? Tydeligvis. Er det forsøk, så er det forsøk. Og jeg regna med å holde max to cd'er. Men neida...
Jeg har blitt oppslukt igjen! Av Andrea D. Av hvor rikt et liv kan være og hvor ødeleggende både for den det gjelder og for de pårørende. Jeg er ikke spesielt opptatt av de østeuropeiske jødenes historie, men jeg blir engasjert i livet til de menneskene jeg har blitt kjent med i denne historien. For, *KLISJEALARM*, de ble virkelige mennesker for meg, disse. Og det må jo bety at Skjelbred skriver godt. Altså, det merker jeg at hun gjør, sånn rent teknisk også, både komposisjonen som gradvis avdekker handlingen, og de gjentatte bildene, er fantastisk godt gjort. Men å fange meg, i mange timer, med indre liv og mellommenneskelighet, det krever en GOD forteller. (Ser at jeg er uenig med Marta Norheim i mye denne gangen...)
Janne Kokkin leser aldeles utmerket og bringer akkurat passe mengde liv inn i teksten. (Er altså uenig med denne leseren også.)
Om jeg skal lese mer Skjelbred? Vel, det sa jeg ikke... ;-)
1 kommentar:
Ha ha! Ingenting er bedre enn å møte seg sjøl i døra, enn å kræsje i egne fordommer og ta rennafart ned den sklia som er full av positive og uventa overraskelser.
Legg inn en kommentar